Fant det! Eller?

(Frittstående fortsettelse på innlegget om uteliv. Scroll derfor gjerne nedover for å få med opptakten..)

Uten innsats får man jo heller ingen resultater. Derfor måtte det ganske enkelt mer research til på utelivsfronten. Ny helg, nye muligheter...?

Og så fant vi det, stedet vårt. Det befant seg bakgården til Schaupielhaus, et av teatrene her i Hannover.
Et teater, merkelig, kunne dette også være et utested?



Vi skjønte det allerede da vi måtte stå i kø for å komme inn, at her måtte det være et eller annet som trakk folk. Og det var rett og slett en teaterfoajé, av det gammeldagse, ærverdige slaget, med lysekroner og rokokko, trapper og hvelv.
Og midt oppi dette ærverdige: en masse feststemte mennesker, bar med drinker, sekt og Beck`s, bord til å sitte og prate ved, dansegulv -
og en DJ som faktisk spilte BRA musikk!
Det var funk, jazz og en dæsj disco, og selv de skeptiske delene av følget hoppet frivillige ut på dansegulvet.



Og ikke minst var det folkene, det var som en gjeng nordmenn på byen, noen i kjole, noen i jeans, kom som du er, vanlige folk, kanskje studenter, kanskje musikere, kanskje var det noen det gikk an å snakke med her?
Det var kontrastene mellom det gammeldagse og ærverdige og det dagligdagse og det feststemte. Det var stilig, og det skapte atmosfære.
Kanskje var det her jeg skulle sette kryss på utelivskartet.

Men så var det det som skjedde da jeg ved frokostbordet dagen etter proklamerte til mine samboende tyskere at jeg hadde funnet et bra utested.

"Schauspielhaus, ja! Hmmm...."

Megetsigende blikk, skjeve smil.

"Det er jo et sånt "se - og - bli - sett" - sted, det..."

Se og bli sett. Der føler jeg meg hjemme, liksom.
Kanskje fikk jeg det bekreftet nok en gang - vi nordmenn hører hjemme blant de rare her i Tyskland. Også på utelivsfronten.

Jeg lurer på om jeg skal gå for å se og bli sett neste helg også. Eller egentlig bare for å ha det gøy. For å få en pause.