Konsert på en tirsdagskveld.

Gåte: Hva er forskjellen på en tysker og en nordmann?

Svar: Tyskeren går på konsert en tirsdagskveld.

Og da er sammenligningsgrunnlaget altså ikke mennesker som meg selv (det vil si kultur-og musikknerder som ikke har bedre å ta seg til enn å traske rundt på konserter eller aller helst spille selv).

Nei, jeg snakker på generell basis, jeg snakker om mannen i gata, jeg snakker om det populære FRP-eide begrepet "folk flest".

I kveld har jeg spilt konsert i et auditorium på Hochshule für Musik und Theater i Hannover. Det vil si, jeg har spilt på "Blechforum", som er messingblåsernes forum. Her spilles horn-, tuba- og trombonemusikk annenhver tirsdag kveld. Det er studenter som tar på seg finstasen og fremfører det de øver på ellers i uka.

Og tyskerne, de møter opp. Allerede et kvarters tid før forumtiden begynner de å komme. De er ikke venner og bekjente, de er ikke musikere, de er ikke "spesielt interesserte". Merkelig. Hvem kan det være?

Jo, det er "folk flest", og de kommer med nysgjerrige blikk ("et valthorn? har du virkelig hånden inni tuten?").

Det er konserter i mange av byens hjørner denne tirsdagskvelden, og onsdag, og torsdag, og alle dager.
Og likevel er det alltid noen som velger vår messingkonsert. Neste tirsdag går de kanskje på korkonsert, hvem vet.

Det skal sies at Tyskland så godt som er den klassiske musikkens hjemland. De har fått Bach og Beethoven inn med morsmelka, og tradisjonene stikker kanskje dypere enn vi kan forstå der oppe i nord.

Kanskje har jeg ikke forstått så mye enda jeg heller, men noe har jeg forstått - jeg er ikke lenger en freak. Jeg er ikke sær og det er ikke unyttig, det jeg driver med. Det er ingen som snakker om hvor ille det er å få betalt for hobbyen sin og hvorfor det må brukes av skattepengene på å bygge opera. Plutselig er det ikke behov for alle de kulturpolitiske argumentene man hele tiden er vant til å ha i ermet.

Noen ganger tenker jeg at det er jo her jeg burde bli værende, hvis jeg vil jobbe som musiker. Men samtidig vet jeg at tradisjoner jo må begynne et sted. Og at hvis jeg tror at også nordmenn vil ha glede flotte konserter, må jeg reise hjem og være med på å skape dem.

Vi har sikkert mange fine interesser, vi nordmenn også.
Men tyskerne går på konsert på en tirsdagskveld. Det er forskjellen.