Om blogging og skrivekløe.

Denne bloggen har sitt utspring i at jeg reiste bort.
Sammen med erkjennelsen av at jeg plutselig var blitt masterstudent kom nemlig også reisefeberen. Hvis jeg ikke reiste noe sted her og nå, ville jeg ganske sikkert bli gående opp og ned Oslos gater til evig tid.

Så jeg reiste, og visste at mange av de jeg brydde meg mest om ble igjen der hjemme, i Oslos gater.

Med denne vissheten dukket også blogg-idéen opp: hvorfor ikke lage en blogg og fortelle litt om hva jeg driver med her i Tyskland. Så kan jeg jo håpe at jeg får noen mailer, kommentarer eller bare noen tanker tilbake fra dem som leser. Kanskje slipper folk også den ustoppelige talestrømmen min når jeg kommer hjem igjen, nå når jeg har fått delt noen opplevelser med dem underveis.

Men av en eller annen, og i allefall for meg svært overraskende grunn, har dette med blogging gitt mersmak. Jeg har rett og slett fått skrivekløe! Jeg husker jo at jeg likte norsktimene på skolen. Men jeg hadde glemt hvor godt jeg faktisk liker å skrive, enten det det dreier seg om seriøse saker eller bare vrøvl.

Jeg har også skjønt at det faktisk finnes utrolig mange blogger der ute på den store verdensveven. At det finnes folk som skriver for å dele, for å lytte, for å mene, for å tenke, for å ytre, for å skape, for å hevde. Uten at noen nødvendigvis trenger å lese det de skriver. Jeg har skjønt at det finnes folk som skriver for å skrive, og at det er greit å ha skrivekløe.

Så jeg tror at det som begynte som et slags reisebrev, kommer til å fortsette som en helt vanlig blogg.

Interesser seg den som vil!