Hihi.

I dag så jeg ei jente sykle med en liten sousafon på ryggen.
Nei, jeg tuller ikke.

Det kan også ha vært et slags horn, et mellofonaktiglignende et som kan slynges rundt ryggen, ikke at jeg noen
gang har sett noe lignende, og før jeg fikk summet meg til å studere kreasjonen var sykkelen allerede på god vei ned gata og inn i min egen hukommelse. Kan jeg ha drømt?
Nei. Det var ei jente, en sykkel, og ikke en ransel - men et skinnende messinginstrument hengende på ryggen.

Det er vinter, det er tid for lue og votter og kanskje ei regnjakke.
Det er tid for å være inne og drikke te og se ut på mørket og regnet.

Men så finnes det altså mennesker som drar på sykkeltur med sousafonen sin over skulderen.

Jeg er målløs.