Uventa lykkeglimt.

I kveld ville jeg gjøre noe.
Ikke øve til skolen stenger, ikke være hjemme med mac´en, boka og klesvasken, ikke drikke øl på nabokneipa.
Jeg ville gjøre noe, jeg ante ikke hva, men NOE.

Og hva kunne så Hannover by på en fredag kveld? Jeg gikk på internettjakt.

Opera? Nei, ingen forestillinger i kveld.
Kino? Vel, tysk dubbing er fortsatt ikke min greie, og på den litt smalere kinoen gikk det ikke noe som fristet.
Konsert? Nei, radioorkesteret her er tydeligvis på turné i Spania dennne uken.

Men noen andre konserter måtte da finnes i denne konsertbyen.
Og jeg trodde knapt mine egne øyne da Google-resultatet "konzert+Hannover" kom opp:

"Kari Bremnes".

Kari Bremnes, i Hannover, i kveld!

Sammen med en alliert ilte jeg til konsertlokalet.
Det første som møtte oss der var en stor folkemengde, ventende på å slippe inn dørene. Og på plakatene utenfor, klistrelapper med den nakne sannhet: "Ausverkauft".

Det var nesten så jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte. Kari Bremnes i Hannover, og det er utsolgt. Men damen i luka visste likevel råd, vi kom jo fra Norge, så etter første låt fikk vi snike oss inn, og det helt gratis.

Og det var Kari Bremnes. Det var norsk, det var vart, det var vakkert, det var helstøpt, det var poetisk, det var trist, det var trolsk.
Jeg lurer på hvorfor jeg ikke har hørt på Kari Bremnes før. Selv om hun har vært der hele tiden, måtte hun til Tyskland for at jeg skulle oppdage henne.

Det var et uventa lykkeglimt.