Heia Tyrkia!

Det begynte her en dag i forrige uke.
Jeg hadde vært hos noen venninner og spist kake, det hadde vært en fredelig kveld, og jeg var på vei hjemover på sykkel.
Plutselig ble lyden av dynamoen overdøvet av kjente toner i ustemt kor:
"Olé, olé olé olé!"
På noen gatehjørner dukket det opp tyske flagg, og et og annet bilhorn klang i det fjerne.
Tyskland hadde vunnet, og jeg smilte for meg selv i takt med de glade tyskerne på gata. Det er jo litt morsomt med fotball-EM også!

Noen dager etterpå var jeg på vei hjem fra en litt seinere fest, og jeg tok den samme veien på sykkel.
Denne gangen var det enda mer plutselig, og det som begynte som rop i det fjerne, fortsatte som

jubel i fistelkor
bilhorn i "holde-seg-for-øra"-lydstyrke
barn og voksne i flokk, hoppende og syngende om hverandre
biler med flagg ut av vinduet
kabrioleter med champis flagrende hijaber opp av luka
politi i full gang med å regulere trafikken
trommespill midt i gata
gratis kebab på annenhvert gatehjørne
folk og lyd om hverandre, over alt

og jeg kunne ikke gjøre annet enn å gå av sykkelen og prøve å finne veien hjem midt i kaoset.

Skulle tro det bodde flere tyrkere enn tyskere i Hannover.