I dag..

.. har jeg
stått opp, spist frokostbrunost medbrakt fra Norgesbesøk forrige uke, syklet, vært på forelsening i fysiologi og lært om armenes muskler og sener, varmet opp på hornet mitt, spilt Mozart og Strauss med pianist i auditoriet på høgskolen, spist Mittagessen i Mensa, vært på tyrkisk konditori og prøvd forskjellige typer Baklava (visste ikke at det fantes så søt mat), gått rundtogrundt i en fireetasjers bruktbutikk sammen med en blid estlender og en amerikaner med krøllete hår, drukket masse kaffe med masse melk, vært på tyskkurs sammen med andre innvandrere og repetert preposisjoner og kasus, drukket små øl på en lounge-aktig kafé sammen med min tyrkiske venn..
og skrevet blogg.

Jeg synes det står sånn stille her i Hannover for tiden at jeg måtte rømme til Berlin noen dager i forrige uke. Kanskje er det våren som bringer rastløsheten med seg.
Men når jeg tenker tilbake på det jeg har gjort i dag, er det jo egentlig ganske mye, er det ikke?

Bøkerbøker

Det hender støtt og stadig at noen spør om jeg har bøker å anbefale.
Og det hender like støtt og stadig at jeg bare ikke greier å komme på noe å anbefale på stående fot.

Bøker er for meg er en helt egen verden som jeg fra tid til annen dykker ned i, og blir der, lenge.
Det er bare at nøkkelen til denne verdenen ikke alltid passer til hukommelsen min. Sånn er det bare. Når noen spør om jeg har boktips, tar det derfor ofte litt tid før jeg får frem alle de titlene som befinner seg lengst bak på tunga.
For ja, bøker kan jeg gjerne anbefale, men hvilke? Hva vil akkurat du like? Hvor skal jeg i det hele tatt begynne?

Uansett kan jeg jo godt være flinkere til å komme med noen anbefalinger på her på bloggen.
Og hvis jeg i blant får de gode leseropplevelsene ut, frem og ned på "papiret" -
hvem vet, kanskje jeg blir flinkere til å huske titlene når noen spør også.

Det finnes bøker som underholder, som sitrer av spenning og fortelling og som ikke kan legges fra seg.
Og det finnes bøker som får en til å se verden på en litt annen måte.

En av hver har dere her, og de har på hver sin måte bøker som et sentralt tema:

Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge

Garantert spenning og våkenetter fra mystiske smug og gamle bokhyller i Barcelona. Jeg lå oppe til fire og lengre enn det, hadde ikke sjangs til å legge den fra meg...

Azar Nafisi: Å lese Lolita i Teheran

Et helt spesielt innblikk det iranske samfunn gjennom kvinnenes og litteraturens blikk. Det er en vakker historie samtidig som den er ærlig og menneskelig.
Kanskje er det sånn at en må nektes tilgang til det som er viktigst for en selv før en virkelig engasjerer seg i et land eller i en internasjonal situasjon. Jeg vet ikke.
Gjennom denne boken opplevde jeg å bli fratatt muligheten til å høre musikk og til å lese bøker. Og det setter sine spor.
Jeg håper iallefall at flere vil lese den og støtte dem som jobber for menneskerettigheter i Iran.

http://www.vgb.no/29212
http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/911ADAB6AF9BD668C1256DEC0039AA30


God bokvår!

()

Noen ganger, når jeg leser på bloggen min, tenker jeg at den er et typisk eksempel på hvordan mennesket kan være i perioder - kretsende rundt sin egen verden.
Selv om det er mye å tenke på og engasjere seg i der ute, hender det at man ikke ser stort lengre enn sin egen nesetipp. Det blir "jeg, jeg og jeg".

Sånn er det med bloggingen også, noen ganger føler man rett og slett ikke at man har noe å skrive om. Ingen tanker på noe annet plan enn det helt elementære "jeg"-planet. Selv om man gjerne vil være engasjert og dele noe som faktisk betyr noe, noe som kan sette i gang noen tankeprosesser rundt omkring, er det perioder der engasjementet ikke strekker seg stort lengre enn til sofaen og rødvinsglasset. Men heldigvis kommer det (forhåpentligvis) som regel tilbake igjen, både i livet og i bloggingen.
Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Hvorfor gnisten noen ganger bare forsvinner, og hvilke knapper man kan trykke på for å få den til å gløde igjen.

I mellomtiden har jeg lyst til å komme med en oppfordring: kan ikke dere også fylle ut det som mangler i denne lille regla. Enten på mail eller i kommentarfeltet her.



For tiden

- er jeg for meg selv i en passe stillestående tysk by
- burde jeg være full av motivasjon til å øve, øve og øve enda mer
- får jeg høre at jeg ser ut som jeg skal i selskap fordi jeg går med perlekjede
- trenger jeg å minnes på hva som er meningen med alt ting
- unngår jeg å ringe noen
- plystrer jeg små ugjenkjennelige melodier
- hører jeg på Brahms
- synger jeg med Maria Mena
- leser jeg Amnestys tyske medlemsblad
- lengter jeg etter samtaler som ikke bare dreier seg om vær og vind
- ser jeg at verden er litt for firkantet
- ønsker jeg meg vår på ordentlig
- savner jeg god kribling i magen
- spiser jeg søte epler fra en tysk bondegård
- har jeg mest lyst på kos
- er jeg på nikk med resepsjonisten på Hochschule
- gleder jeg meg til besøk av Maja og Anny

- har jeg det fint nok



Del litt av deres "jeg"-verden for tiden også!