tenker høyt.

søndag 30. mars 2008

Solstikk?

I dag har jeg...
...skurt en råtten kjeller, slipt ned en gammel dør, banket tapet ned fra en vegg og lagt tre internettkabler i huset der jeg bor.
Var det noen som tvilte på at jeg har håndverkergener...?

Etterpå drakk jeg en øl blandet med sitronbrus og spiste grillmat - ute.
For i Hannover drikkes det mye rart, og dessuten er det tjue varmegrader der.

fredag 28. mars 2008

Tilbake i Tyskland.

Man skulle ikke tro det var sant -

at det første jeg så da jeg satte meg på flybussen fra Hamburg Flughafen,
var en vegg full med bilder av Wenche Myhre.



Jeg synes det er på sin plass å sitere Haruki Murakami (japansk forfatter):

Jeg er syvogtredve og sitter i et Boeing syv-fire-syv. Det enorme flyet dukker ned gjennom et tykt skylag, før det går inn for landing på flyplassen i Hamburg. Et kaldt novemberregn formørker landskapet på bakken og får alt der nede - de regnkledde flyplassarbeiderne, flaggene på toppen av de pregløse bygningene, reklameplakatene for BMW - til å minne om et dystert flamsk maleri.
"Ser man det," tenker jeg, "så er jeg i Tyskland igjen."

mandag 24. mars 2008

Glemt kunnskap.

Jeg lurer på hvor det blir av alt det som er glemt.

Kommareglene fra norsktimene på barneskolen.
Dreiemaskinen fra sløyden, sinus og cosinus og tangens fra mattetimene.
Striden mellom Wergeland og Welhaven.
Kromosomer og forskjellige typer celledeling.
Skuddet i Sarajevo.
Alt det vi lærte, tygde på og spyttet ut.

Og det er ikke bare ungdommens lærdom som er glemt.

Det er ikke lenge siden jeg leste litteraturteori med stor entusiasme. Likevel kan jeg, selv etter iherdige dypdykk i hukommelsen, fremdeles ikke huske hva det var Roman Jakobsson egentlig drev med.
Det er heller ikke lenge siden jeg leste teorier om ledere og underordnede, og om oppbygning av organisasjoner. Neimen om jeg husker så mye som et dugg.
Og hva med satslæreundervisningen på musikkhøgskolen?
Den tyske gramatikken fra forrige uke? Avisen fra i går?

Jeg har lest, lært, studert og glemt. Og jeg har på følelsen at vi er flere i samme båt. Jeg bare lurer på hvor det blir av, alt vi har glemt.
Forhåpentligvis ligger det gjemt et sted ute i hjernebarken, sånn at det kan manes frem hvis det virkelig blir nødvendig.
Eller kanskje er det bare borte vekk.

Hvem vet.

onsdag 19. mars 2008

Påske.



Det er fint med ferie og påske på en gang.

Det er fint med Norge, snø i lufta og sol på nesa, brunost, kino, Oslo, venner som lytter,
det er fint med tid til å tenke, til å lese bøker og lytte til musikk.

Jeg skal være noen dager på fjellet. Og selv om påsketrafikken i Beito er hektisk og det er tjukt med folk på Peppe´s pizza i bunnen av skibakken, har fjellet og skiløypene fortsatt plass til alle. Noen ganger tror jeg vi glemmer å sette pris på hvor heldige vi faktisk er her i landet. Vi har natur som fortsatt er urørt og vill, og som har plass til at vi boltrer oss i den akkurat når vi ønsker det.

I kristen folketro sees solen som et symbol på gleden over at Jesus var stått opp første påskedags morgen. I følge folketroen danset den av glede.
Jeg håper det blir sol både i bakken og i langrennsløypa i påsken, og at vi vil legge merke til at den danser av glede for den flotte naturen vår.

Bok- og musikktips for lange påskekvelder etter at solen har gått ned:

Diane Setterfield: Den trettende fortellingen.



Akkurat spennende og mystisk nok for påskepleddet, innpakket i en historisk engelsk kontekst.

J.S. Bach: «Erbarme dich, mein Gott» fra Matteuspasjonen.



Fantastisk vakkert fra Magdalena Kozena.

God påske!

På leting.

Mens venninna sitter på kirkebenken med nesa mot fremtiden,
sitter jeg på Kaffebrenneriet med nesa i ei bok.

Mens venninna venter på eplekyss og voksende mage,
venter jeg på at flyet skal lande på hvilken-flyplass-det-nå-enn-er.

Mens venninna har jobb fra ni til fire,
har jeg musikk hele døgnet.

Mens venninna sitter i stua med mann og vin og påskekrim,
sitter jeg i et kollektiv i Dovregata og drikker rosa champagne fra kjøkkenglass.

Mens venninna lurer på om det blir gutt eller jente,
lurer jeg på hvor toget vil ta meg med neste gang.

Mens venninna går tur i skogen med vogn, anorakk og vårbål,
går jeg på nordlig fjelltur med jeans og hotellnøkkel i lomma.

Mens venninna brer over dyne og synger god natt min skatt,
står jeg i et øvingsrom, glor på veggisolasjonen og vet at skolen snart vil stenge.

Mens venninna våkner av varm pust og barneskrik,
våkner jeg av en ustemt gitar på et vorspiel som plutselig har blitt til nachspiel.

Mens venninna har funnet,
vil jeg kanskje alltid lete.

Eller?

tirsdag 4. mars 2008

Underliggjøring på toget.



Det er mye å se på gjennom togvinduet.
Det er kanskje ikke like mye å se på inne i togkupéen,
men det er mye å høre på, lukte, drømme om og tenke på.

Jeg er i Belgia, og akkurat nå tenker jeg på hvor rart det er at stemningen kan forandre seg på en reise fra et land til et annet -
selv om man er inne på det samme toget.

Med Deutsche Bahn fra Hannover til Köln sov jeg.
Det var stille på toget, folk hadde funnet frem bok og lommeradio.
Ingen snakket med sidemannen.
Det var stille, og jeg sov.
Ut av vinduet kunne man se jorder, sletter, trær, flate landsbyer og eksosfylte industriområder susende forbi,
men jeg så det ikke, for jeg sov.

Med Deutsche Bahn fra Köln til Brüssel våknet jeg.
Det var et nytt språk på høyttaleren.
Det var fransk, og jeg våknet med et rykk...
Og rundt i kupéen hadde det begynt å synge.
Det var syngende fransk, latter og et ungt par med kart rett overfor meg.
Det var barnefamilier.
Det var menn med Armani og laptop, kanskje på vei til møte med EU-delegasjonen.
Og gjennom vinduet kunne jeg oppdage at belgiske hus er høyere og smalere enn tyske. At gatene er smalere. At slettene er mindre. At sola står høyere. At trærne er grønnere!

Med regionaltog fra Brüssel til landsbyen Liedekerke er jeg fortsatt våken,
og jeg sitter og hører på en ny og sterkere summing.
Det er flamsk, og det akkompagneres av sprettende ølkorker. Folk er på vei hjem fra kveldsjobb, akkurat som i Tyskland noen timer før.
Det er bare at disse har ikke bok og lommeradio med, og disse snakker med sidemannen. De drikker øl på toget, de prater, de summer.
De slenger kommentarer til meg med skeive glis.
Hva skal ei jente med så stor koffert her på et så lite tog?

Jeg er så fornøyd som man bare kan være på et tog inn i en ny verden,
og det slår meg at det er jo ikke sant at trærne er grønnere i Belgia.
Det er jo bare at stemningene forandrer seg, og plutselig legger man merke til trærne, fordi de er en del av en helt ny stemning,
fordi man har våknet.
Det blir en slags underliggjøring.

Jeg tror har sovet litt for mye i Tyskland i det siste.
Jeg har glemt å legge merke til, å tenke over, å lukte, å nyte, å se det som er verdt å se.
Jeg har vært lei.
Kanskje er det sånn det blir når man er for lenge på samme sted?

Det er viktig å holde seg våken.
Og det er fint å bli vekket av litt underliggjøring på toget.