Takk.

Du er en av de få som alltid setter andre foran deg selv.
Og du gjør det i det stille, det er ikke sånn at du fremstår som noen helgen av den grunn.
Det er nettopp derfor det er så ekte.
For joda, du irriterer deg også, du blir både sint og oppgitt -
spesielt av alle dem som lar egoismen styre alt de gjør.
Men du tar det likevel med humor, og blikket ditt er mildt. Du vet at de ikke mener, at de bare ikke vet bedre.
Jeg husker at jeg noen ganger møtte blikket ditt, og at vi smilte til hverandre, midt i alt levenet som foregikk rundt oss.
Du så at jeg også så, og den følelsen kommer jeg til å fortsette å gjemme på, der hvor jeg gjemmer på deg, for jeg vil gjemme, jeg vil huske og jeg vil lære mer av deg, her hvor jeg er nå.
Du møter verden med et pust av godhet, og de aller fleste ser det ikke.
Men jeg ser, og selv om vi ikke er så nærme hverandre, har du satt spor i meg.