Snapshots.

Det er natt, og det er en kakkelovn på do.
Det er et skatoll med speil,
et halvspist smørbrød og et rødvinsglass,
brennende lys i smijernslysestake,
det er rosa vegger.
Jeg sitter i en plysjstol, men det er en do,
et digert bilde av John Travolta lyser opp på veggen,
ved siden av meg står et pappmenneske i full størrelse,
og jeg tenker at nei, dette er for absurd, det kan da ikke stemme.
Discokula i taket snurrer rundt,
som om det var verdens mest naturlige ting.
På do, altså.

----

Sola glitrer i asfalten, det må da være den første ordentlige vårdagen,
himmelen skinner, men vi merker det ikke,
vi er for opptatte av å få øye på hundebæsjen på bakken, vi.
Tempelhof er tom, det siste flyet fløy for flere måneder siden,
og nå får den sin første vår på egen hånd,
sin første vår som stor, tom, gresslette.
Lyden av fotballspark i de bittesmå hagene,
tenk på dem som bodde i kolonihage hele sommeren,
med en flyplass som nabo,
også har de fått en ensom gresslette i steden.
Bare pass opp for hundebæsjen.