Om å ikke ville bli utfordret.

Å få nye muligheter og gripe dem. Å tvinges til å se ting på en litt annen måte. Å dras med på noe man egentlig tenkte at "nei, aldri". Å få et spark bak for å få gjort det man har snakket om i evigheter, eller til å gjøre det man burde gjøre, for den saks skyld. Å minnes på hvorfor det er noen vits i å stå opp om morgenen. Å dyttes i riktig retning når det holder på å stagnere. Å få øynene åpnet når man ikke får åpnet dem på egen hånd. Å la seg overraske.

I grunnen elsker jeg både utfordringer og venner som gir utfordringer. Og jeg tror jeg er ganske flink til både å ta dem imot og til å gi dem videre.

Det er bare at det er ikke alltid det passer.

Som når du utfordrer og dytter i stedet for å lytte.
Utfordrer for å utfordre, uten å se etter hva som ligger bak,
uten å ta deg tid til å forstå at det bare var støtte jeg trengte.

Når alt du kunne gjort bare var å si at "du er fin".