tenker høyt.

onsdag 3. desember 2008

Dårlig start på dagen.

I dag opplevde jeg følgende:
Jeg sitter på bussen, på første rad, og snakker i mobiltelefonen. Jeg snakker ikke spesielt høyt, og heller ikke snakker jeg om noe spesielt interessant. Det er bare en lavmælt morgenbussprat.
Inntil jeg plutselig oppfatter noen høye, sinte rop med tilhørende bevegelser fra bussjåføren. Stemmen i den andre enden spør overrasket: "Hva er det som skjer?"
Jeg snur meg. Er det noe som har skjedd bak i bussen? Noen tenåringer rullende i midtgangen, eller en slabbedask med skoene oppi setet, kanskje?
Men så skjønner jeg det. Det er meg han roper til, det er meg han er sint på.
"Hvis du skal snakke i den jævla mobiltelefonen kan du søren meg gå lenger bak i bussen!"

Er det forbudt å være høflig før klokken ni om morgenen i bussjåførenes verden? Eller er det jeg som fortsatt ikke er vant med dette "ta-buss-om-morgenen"-fenomenet og som har gått glipp av en uskreven regel her, "mobiltelefon på første rad bannlyst"?
Etter å fortumlet ha lagt på røret valgte jeg å komme med et beskjedent "beklager". Men i ettertid har jeg tenkt at jeg kanskje, rolig og avbalansert, burde informert om at roping og skriking ikke er nødvendig for å få ei jente til å flytte seg et par seter bakover.
Innspill mottas med takk.

4 kommentarer:

anemarthe sa...

Nei, du hadde ikke behøvd å beklage deg synes jeg. Gurimalla, han må ha stått opp ikke bare på feil side av senga og med feil bein,men falt ut av senga kanskje og landa med begge beina oppi noe ekkelt og klissete... Men det får være måte på å la humøret gå utover uskyldige ungpiker...!

Ellers: ELSKER Saman er ein mindre aleine. Klarer ikke å slutte å lese, har flytta inn med Camille og gjengen jeg også...
Og er du inne i alt dette bloggerverdenen-avstemning-konkurranser-etc? Føler meg av og til litt lost i denne rare verdenen.
Ha en fiiiin dag!

Henrik Akselsen sa...

Man blir ofte forfjamset av sånne ting, men det beste er bare å bruke hersketeknikker som å smile overbærende mens du fortsetter å snakke.

Ironiske spørsmål som "Å jeg glemte at dette var en mobilfri rute" kan også funke.

Eventuelt spør om navnet på sjåføren hvis han ikke gir seg.

Annikken sa...

All mulig grunn til å reagere! Helt unødvendig oppførsel.

Og det går uansett an å si ting på en ordentlig måte..og det er ikke lett å la det ikke gå inn på seg heller, selvom man vet man ikke trenger det.

Det dumme er at man kommer på så mye man skulle gjort etterpå...

..... sa...

Anniken: Det er nettopp det at man kommer på ting man skulle sagt etterpå som er problemet! Sukk, den som kunne være litt mer spontansint når det faktisk er på sin plass.

Henrik: Heller ikke dumt.. Arroganse kan visst ofte funke, har jeg hørt.

Ane Marthe: Bra du koser deg med Gavalda! Mmm, savner den boka.