tenker høyt.

torsdag 14. februar 2008

Uteliv.

Noen ganger trenger man pauser.

Kaffepauser,bokpauser,skravlepauser. Små sekunder eller timer midt i arbeidsverdenen, øyeblikk der tiden får lov til å stå stille.

Noen ganger trenger man også litt lengre pauser. Kanskje til og med en hel kveld. Og kanskje til og med en kveld som blir til morgen.

Sånn er det å gå ut på byen for meg. Det skjer ikke så alt for ofte, men når det skjer, er det en pause, en etterlengtet pause, og jeg nyter å kunne slippe ut håret,slippe ut spenningene fra uka som har gått, slippe ut humør og tanker rundt bordet, og kanskje til og med slippe ut litt energi på dansegulvet. Være ute, høre god musikk og høre summingen av stemmer og lyder fra alle de andre som også har pause.

I Oslo ligger Tullins Café og lune venner, der ligger Paddys og blide musikere, der ligger Theketopa etter ett, der ligger kaféer på Bislett og barer på Løkka. Der ligger det kjente, det gode, og der vet man hva man har å velge i.

Men hva med her i Hannover, da? Hvordan fester tyskerne? Og hva velger jeg meg?
Her finnes det nok også et uteliv - og ja da, jeg har nok sett smakebiter av det.
Men klok har jeg ikke blitt.

Forrige lørdag ble følgende sosialantropologiske studie foretatt av en norsk gjeng:

1. Bronco`s (Linden)

Kveldens første stopp. Dette er en liten, ganske hipp bar, full av folk. Stilen er litt 70-talls, og det er fint nok her.
Men, hva er greia med gjestene?
De er tretti - pluss - minus, vanlige tyskere, pene mennesker - men hvorfor har alle jakkene på? Og hvorfor er det ingen som sitter og prater?
Det er bord og stoler ledige i lokalet, men alle står.
På rekke og rad.
Med jakkene på.
Det er greit at det tilsynelatende ikke er noen garderobe, men likevel. Litt av en after-ski-stemning.
Når musikken begynner å bli i høyeste laget så tidlig på kvelden, tar vi også på oss jakkene.
Ikke for å stå i baren med tyskerne, men for å bruke dem til det vi trenger dem til - gå ut og finne et annet sted.

2. The Irish Harp (Linden)

En irsk pub kan vel ikke slå feil.
Her er musikken på et behagelig nivå, miljøet er passe brunt og de har billig Guinness og Kilkenny. Vi finner et bord, og praten begynner å løsne. Sladder, musikk, gamle dager.
Mer øl.
Mer musikk, kunst, livet. Et samtidskunstverk skapes av en ivrig sjel ved bordet.
Og vel kunne praten fortsatt, men vi vil jo feste, vil vi ikke? Finne livet, finne tyskerne, finne plassen vår på utelivskartet.
Og det virker ikke som tyskerne går på irsk pub.
Her er de i alle fall ikke - bortsett fra rundt bordet vårt er lokalet temmelig glissent.

3. Glocksee (Calenberger Neustadt)

Men her er de. Eller i alle fall veldig mange av dem.
Vi har kommet til et utested jeg ikke har sett maken til.
Det er en nedlagt fabrikk, og selve huset kan minne litt om kafé Blitz i Oslo, bare større. Det er grafitti på veggene og dinosaurskulpturer i hagen.
Og inne? Der er det folk. Det er punkere, rockere, gutter med caps og jenter med strutteskjørt.
Det er svarte vegger med kritt på, det er barer, det er to etasjer og det er dansegulv.
Det er skitne glass, det er falleferdige bord, istykkerrevne sofaer, det er mørkt, det er shabby.
Det er prototypen på øst-Berlin midt i vest-Tyskland.
Og midt oppi alt dette er det folk. Hoppende på dansegulvet, klinende på sofaene, røykende blant dinosaurene, trengende i dokø. Det er faktisk så mye folk at det er umulig å oppholde seg her, med mindre man kaster seg ut blant dem og glemmer tid og sted.
Det er vilt, det er ingen hemninger, og det er nesten litt for mye av det gode for en gjeng nordmenn med en traust, irsk pub friskt i minnet.
Jeg lurer på hvem de er, alle disse menneskene. Er dette de ordentlige, høflige tyskerne man ser på gata ellers i uka? Er dette den yngre utgaven av de pent kledte med jakkene på som vi traff tidligere på kvelden?
Det er sprøtt, og selv om dette definitivt var verdt å få med seg, går vi videre etter en times tid. Det er fest, det er folk, det er en skarp kontrast til alt annet vi har sett, men det er fortsatt ikke helt vår plass på kartet.
Kanskje en annen kveld.

4. Nattmat (tyrkisk restaurant på Steintor)

I Tyskland finnes ikke stengetider og sjenkelov.
Men skal man holde tritt med åpningstidene, er det viktig med noe annet enn åndelig føde. Hvis ikke kan natta bli veldig lang..
Og klokken fem om morgenen blir vi servert rykende fersk Döner (med rent lammekjøtt og varmt brød) av kelnerne (!) på en tyrkisk restaurant.
Dette er noe annet enn rosa dressing på Sonny`s. Det er kanskje en smule komisk at nattmaten hittil er kveldens ubestridte høydepunkt...

5. 3 Raum (Altstadt)



Men vi gir oss ikke, og ved Ballhofsplatz i gamlebyen ligger neste stopp.
Det er 3 Raum, en klubb som med hell har blitt besøkt tidligere helger.
Her anes en mer sofistikert stemning enn på kveldens tidligere stoppesteder. Klubben er ganske liten og intim, men det er mye folk, DJ, lave bord og dansegulv innerst i lokalet. Det er nytt og litt hipt, mønster på veggene og lang bardisk, og hele stedet har en lounge-aktig stemning. Drinker kan vi få til 3 euro. Har vi endelig funnet stedet vårt?
Vel, vi ser oss omkring, og blikkene faller på dansegulvet. Hipt og stilig kan det nok være - men dette er neimen ikke annet enn et stort kjøttmarked! På dansegulvet klines det, og i baren glanes det. Noen kommentarer fra sidelinja som klinger "du er jo singel, du, haha, her er det jo fritt frem.." overses glatt.. Dette er bare for drøyt! Vi blir sittende og kose oss med drinkene våre. Men vi er nok heller observatører enn deltagere på 3 Raum i kveld.
(Til klubbens forsvar bør jeg nok tilføye at klokken nærmet seg seks om morgenen da vi ankom. Muligens var det bare de aller ivrigste igjen på dette tidspunktet... Men likevel. For et kjøttmarked. Jeg har aldri sett lignende.)

Natta er i ferd med å bli til dag, og vi kryper ut av klubbverdenen og hjemover mot sengene våre.
Vi har pratet med hverandre, vi har drukket, vi har danset litt
- men først og fremst har vi sett.
Er det det tyske utelivet som er litt rart, eller er det vi som er rare?
Vi gnir oss i øynene og gjør oss klare for noen morgentimer med søvn.

En pause har vi fått, men plassen vår på utelivskartet i Hannover har vi enda ikke funnet.

1 kommentar:

Cecilie Hoel sa...

så god tekst! mm! ..og så morsomt at bildet til bronco's-stedet er uten jakkemennene. haha. det er nok tyskerne som ikke har skjønt det, de bare vet det ikke enda. eller- de på schauspielhaus har jo det! rart, rart land.