tenker høyt.

onsdag 30. januar 2008

Sjokk.

De spilte Brahms trio.

Det var amerikanske Jessica, finske Siini og en ukrainsk pianist av det høye, mørke slaget.

Jeg var bare en tilfeldig tilhører, inne i øvingslokalet for å hente noen noter.

De spilte Brahms trio, men for øyeblikket spilte de ikke, de diskuterte, og diskusjonen handlet om Brahms` innerste tanker.
Hadde han virkelig ment den, den crescendoen frem til sfortzando, den som stod i noten? Var det Brahms` absolutte idé og plan at det skulle være crescendo der?

Nei, ikke i følge denne pianisten. Han ville i alle fall ha det på sin måte, og neimen om han var enig med komponisten. Og det var når diskusjonen begynte å nærme seg det kjente bristepunktet, når meningsytringene ble erstattet av amperhet, at jeg fant det for godt å snike meg ut av rommet med notene mine under armen.

Brahms eller ikke Brahms. Ikke hadde jeg ut fra sammenhengen noen mening om hvem som hadde rett, men noen lys fremtid kunne jeg vel ikke akkurat spå for denne kammermusikkgruppen. Særlig ikke når pianisten kom styrtende ut av lokalet noen sekunder seinere.
Styrtende, rasende, høy og mørk med lang svart frakk.

"Hva ville du gjort?" spurte han meg, fortsatt i sinne og harnisk. "Jeg ville gjøre diminuendo, men de nektet, med Brahms som begrunnelse!"

"Vel", begynte jeg, "Jeg kjenner ikke dette stedet godt nok til å uttale meg, men det er vel et poeng at Brahms...", og lenger kom jeg ikke, før sjokket kom.

Sjokket, og de kalde øynene.

"Jeg kommer fra Ukraina. Og DER, der gjør damene som mennene sier. Det er mennene som bestemmer. Og JEG hadde bestemt meg. Tenk på det, du!"

Han snudde på hælen, og jeg ble stående, matt i kroppen. Jeg, en tilfeldig tilhører til noe som plutselig ble noe helt annet enn Brahms trio.

Jeg er klar over at verden er full av kulturforskjeller, og jeg vet at holdninger som denne utøves hver dag. Men betyr det at man skal godta det?

5 kommentarer:

Anonym sa...

sislarJo, sånn er nok virkeligheten også. I Norge er vi som oftest beskyttet mot slikt, som i en boble, men hver dag, over hele verden, utøves slike holdninger i praksis, ofte med vold. Ikke la deg vippe av pinnen av slikt, men sørg for å holde deg unna og ignorere typen! Verden er full av menn som mener de har rett til å bestemme over kvinner. De er det vel best å styre unna? Heldigvis finnes det noen av "arten" som har skjønt at kvinner også er fullverdige mennesker!
Siswlar

Anonym sa...

Vi får bare takke for at han er PIANIST.
Han kan jo bli en god solo-pianist. Da slipper han å hensyn-ta en kvinnes mening.
Stakkars mann.
hehe

Får håpe du ikke treffer mange flere som han, men kjekt å ha opplevd dette "på avstand", så er du forberedt hvis du plutselig sitter i ensemblet.
:)

Mari Rui Heiniger sa...

Vanvittig! Men skikkelig interessant sånn sosial-antropologisk, ja...!

Windingstad sa...

Hehe,du burde jo gitt ham en oldschool ørefik, men slikt kommer man jo alltid på i etterkant.

Henrik Akselsen sa...

Tilbake til kjøkkenet med deg Ingebjørg!