MILJØ, TYSKERE og VARM SJOKOLADE.




Innenfor ett eneste område er jeg flau over å være norsk her i Tyskland, og det innenfor et viktig område - miljø. Jeg må innrømme at jeg sikkert er representativ for gjennomsnittsnordmannen når det gjelder miljøbevissthet - jeg har kastet avisene mine i papirinnsamlingen, stemt rødgrønt og følt meg bevisst når det gjelder klimaendringene vi opplever. Likevel kan det være vanskelig å se at alle monner faktisk drar, og lett å glemme sin egen rolle. Her i Tyskland er miljøbevisstheten en del av kulturen og en del av folks hverdag på en helt annen måte enn i Norge.

Tyskere ... skrur alltid av lyset når de forlater et rom, lar aldri vannet renne i springen mens de pusser tennene eller vasker håret, tar ikke oppvasken oftere enn nødvendig, kildesorterer bioavfall, plast, glass og papir, kjøper ikke unødvendige dupeditter, lager ikke varmekabler i gulvene, foretrekker å kle på seg en ekstra genser fremfor å skru opp varmen, lager fine, superraske tog som tar med seg alle menneskene sånn at de slipper å fly, spiser økologisk mat og sykler til jobb.

Det ER faktisk mulig å spre en miljøbevissthet hos - for å bruke FrP`s egenhendige begrep - "folk flest"... Mitt inntrykk er at man har greid nettopp dette her nede, og la oss håpe at bare et snev av den samme bevisstheten kan finne veien opp til både regjeringskvartalet og inn i stuene hjemme i Norge. I mellomtiden prøver jeg å lære meg hva som skal i plast - og hva som skal i kartongbøtta.

Ellers er tyskerne ganske hyggelige, veldig høflige og mye hjemme i husene sine når de ikke er på jobb eller skole. Riktignok syns de nok at en norsk jente som går med skjørt når det er kaldt, baker banankake på en lørdagskveld, skifter til den klassiske musikkanalen på kjøkkenradioen, ikke skjønner kortspillreglene, kjøper parmaskinke og ost som ikke er av aller billigste sort og er på skolen til langt på kveld og i HELGEN, kan være litt rar og merkelig. For sånt gjør ikke tyskere. Men de er da blide likevel.

I dag har jeg drukket det som etter sigende skal være Hannovers beste varme sjokolade. Alene på et konditori blant alle pensjonistene. Og god, det var den. Med en stor kopp innabords gikk jeg for å lete etter en varm jakke. Jeg trodde jo jeg skulle til Syden og ikke kom til å trenge noen vinterjakke, men den gang ei. Det er hutrende kaldt i denne byen! Noen jakke fant jeg imidlertid ikke, men inne i klesbutikken spilte de sannelig Maria Mena for full guffe. Vaskekte norsk popmusikk.

Og i nærbutikken min har de Snøfrisk fra Tine.

..så er jeg ikke bare flau over å være norsk, da.