Glemt kunnskap.

Jeg lurer på hvor det blir av alt det som er glemt.

Kommareglene fra norsktimene på barneskolen.
Dreiemaskinen fra sløyden, sinus og cosinus og tangens fra mattetimene.
Striden mellom Wergeland og Welhaven.
Kromosomer og forskjellige typer celledeling.
Skuddet i Sarajevo.
Alt det vi lærte, tygde på og spyttet ut.

Og det er ikke bare ungdommens lærdom som er glemt.

Det er ikke lenge siden jeg leste litteraturteori med stor entusiasme. Likevel kan jeg, selv etter iherdige dypdykk i hukommelsen, fremdeles ikke huske hva det var Roman Jakobsson egentlig drev med.
Det er heller ikke lenge siden jeg leste teorier om ledere og underordnede, og om oppbygning av organisasjoner. Neimen om jeg husker så mye som et dugg.
Og hva med satslæreundervisningen på musikkhøgskolen?
Den tyske gramatikken fra forrige uke? Avisen fra i går?

Jeg har lest, lært, studert og glemt. Og jeg har på følelsen at vi er flere i samme båt. Jeg bare lurer på hvor det blir av, alt vi har glemt.
Forhåpentligvis ligger det gjemt et sted ute i hjernebarken, sånn at det kan manes frem hvis det virkelig blir nødvendig.
Eller kanskje er det bare borte vekk.

Hvem vet.