Nytt år, nye tanker.

Denne forsinkede nyttårsbloggen forfattes en januardag i Tromsø. Klokken er to om formiddagen, men utenfor hotellvinduet skinner nattlandskapet: lys og lykter speiler seg i mørket og i vannflaten.

En uke i nord er en god avslutning på jule-og nyttårsfeiringen i Norge. Det føles som om høsthalvåret bare har flydd forbi. Det har vært både fint, opplevelsesrikt og trist på en gang, og det har vært mye nytt å sette seg inn i - noe som jo hører med når man flytter til et nytt land.
Nettopp derfor har det vært godt å bare stoppe opp i noen uker, være hjemme, ta seg tid til å lese litt eller bare ligge henslengt foran Grey`s Anatomy, spise gode middager og brød med brunost hjemme hos mamma og pappa, gå en skitur, drikke vin og ha en god samtale på sitt eget språk med sin egen venn som man kjenner godt.
Kanskje blir man en smule sentimental når man bor langt hjemmefra, hva vet jeg, men jeg kjenner at jeg setter enda mer pris på en slik "pause" enn noen gang tidligere. Å reise er nyttig og spennende, men det er trygt å vite at man har noen og noe et sted i verden som ikke forsvinner, et helt eget "hjemme".

Her i Tromsø er det mørketid, det er som om natten bare aldri tar slutt, og følelsen av å stå opp, spise frokost og gå på jobb midt på på natten er ganske absurd for ei som ikke akkurat er hardbarka nordlending. Men musikken er fin, menneskene er fine og byen er en slags merkelig blanding av fin, søt,og hipp. Men likevel så bitende kald og mørk. Jeg blir nesten litt satt ut når jeg vandrer rundt her, kaféene er passe shabby og hippe med vinylplatespillere og myke sofaer, både kaffelagerne og kaffedrikkerne smiler, her fins en secondhandbutikk med omsydde kjoler jeg knapt har sett maken til og her fins Mack-øl og flest utesteder i Norge per innbygger. Men så fort man skal ut av de små oasene må man kneppe igjen dunjakka, ta på lua og vottene og finne frem lommelykta.

Fjellene ligger som en hvit, taggete krans rundt byen, og jeg tror det er kontrasten mellom fjellene, den ville naturen og det ville været, det bekmørke og det isende kalde på den ene siden og kaféene og det urbane og byaktige på den andre siden som setter meg litt ut. Det er noe med å kjempe seg frem over isen eller i snøføyka for å få en kaffe latte. Følelsen av ekstremhet kommer på et vis nærmere her enn noe annet sted, og nærmere kommer også spørsmålet om impulser og "hipphet" egentlig bør utvikles for enhver pris. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har fått summert opp tankene enda. Jeg tror jeg må oppleve Tromsø om sommeren for å få satt sammen puslespillbitene mine.

I kveld skal iallefall Tromsøs konsertpublikum få høre Beethovens skjebnesymfoni, Mendelssohn og Sibelius. La oss håpe det både blir flott og dramatisk.

For de som skulle ha interesse vil jeg i det kommende året...

...oppleve mer av Tyskland,
la toget føre meg til nye steder med historisk sus der jeg kan lytte til nye dialekter og oppleve alper og vinranker,
besøke bror og Jens Inge i Berlin, høre Berliner Philharmoniker,besøke Johannes i Hamburg, lese mere tysk kiosklitteratur, prøve å bli vennligere innstilt til filmer som er dubbet til tysk, besøke Mari i Düsseldorf, ta meg tid til flere lange netter på utesteder som aldri stenger, sette meg inn i tysk politikk sånn at jeg i det minste kan forstå LITT av det som står i avisene, gå på skøyter i Hannover, prøve ut tysk haiking satt i system ( www.mitfahrgelegenheit.de )...

... trene annenhver dag (for å få valuta for kontrakten med det superdyre treningsstudioet)...

...holde to masterkonserter...

...kjøpe mange par nye sko...

...fortsette å spise kake på konditori (fordi det er umulig å la være)...

...gi og ta imot musikk- og kulturopplevelser...

... jobbe som korpsmusiker i Bergen, regnets by...

... undervise...

...øve...

...lese bøker...

...la toget føre meg LENGRE enn til Tysklands grenser, til Paris, til Wien, til Praha...

...bestige et fjell...

...være venn, søster, datter...

Slik ser 2008 ut i mitt hode, et virvar av løse fragmenter, satt sammen til et bilde av året som kommer. Noen planer, noen ønsker, men også mange spørsmål.
Hvor er man ved neste korsvei?
Studiene nærmer seg slutten, og verden, den åpner seg så mye som man selv vil.
Hva gjør man egentlig neste år på denne tiden, hvor, og med hvem?
Den som hadde visst...

Godt nytt år!